Sykdom kureres av musikk

Blant de tunge slag som Gud, av sine hellige årsaker, gir oss, finnes også sykdommer som angriper legemet. Disse kan man bokstavelig talt hevde gjør vondt. Av den grunn var en Medici av Paduas påfunn om å avbilde sykdommer over inngangsdøren på ingen måte latterlig. Bildet forestilte en mann som var angrepet av hunder og derfor vred seg i smerte. Hundene hadde sine egne navn og åpenbarte hver og en hva navnet førte med seg. Hunden “Podagra” bet menneskene i føttene, hunden “Sting i siden” bet dem i hoften, “Nyrestein” i buken og så videre til endelig en stor schäferhund som forestilte den daglige feber, kastet mannen i bakken. Den som malte bildet trengte ikke mye egenerfaring for å forstå at sykdommene ikke gjorde livet lett for det stakkars mennesket. Riktignok seirer tilslutt tålmodigheten over smertene, men da skal også sjelen som er forbundet med det arme legemet gjennomgå ikke så rent lite. Hvor sykdommen angriper sinnet vil tålmodigheten stadig lide nederlag, da kan de legemlige smertene knapt sammenliknes. Den indre angsten bryter ut i kraftige, urolige geberder. Skriften viser oss inn i kammeret til en slik syk. Blant andre treffer vi en kongelig og spesiell pasient. Hans navn er Saul. Om ham heter det: “Herrens Ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren skremte ham.” Hvor Gud er fraværende og kun den onde fiende er til stede, der huses også alt det vonde. Man kan knapt fatte den syke kongens smertelige rier. Øynene hans vrenger seg og og flakker som om en ild brenner fra det ene til det andre. Ansiktet flerres til man knapt gjenkjenner dets menneskelige uttrykk, hjertet pisker med sine slag som i et stormfullt hav et skum ut av munnen. Mistro, misunnelse, nid, hat og frykt stormer gjennom ham. Hans sinns sykdom er så stor at han tydelig kjenner sporene av helvetes kvaler.

Teksten er hentet fra Johann Kuhnaus forord til en av hans bibelske fortellinger, om kong Saul som kureres av Davids harpespill. Teksten er mye bedre på Kuhnaus tyske språk.
Kuhnaus “bibelske sonater” er eksponenter for såkalt programmusikk, men hans dedikasjon gir meget kraftige assosiasjoner til moralske predikener, musikalske husandakter, om man vil. Hvordan han framførte disse, eller hvordan han tenkte disse framført, er ikke helt umiddelbart forståelig. I selve notene legger han inn kommentarer om hvordan sykdommen tærer på Saul, hvordan David spiller harpe og hvordan kongen kureres etc. Disse kommentarene er imidlertid skrevet inn på italiensk, ikke på tysk som man kunne forvente.

Et annet spørsmål som melder seg er: Har vi her å gjøre med ennå et levende eksempel på 1700-tallets funderinger rundt musikk og helbredelse?

Offentliggjort i: on fredag, oktober 12, 2007 at 15:17 Skriv en kommentar

Inspirasjon

I Alexander Silbigers artikkel ‘The Solo Instrumentalist’ (The Cambridge History of 17th Century Music, 2005) presenterer forfatteren beskrivelser av framføringssituasjoner fra 1600-tallet. En rørende fortelling av Thomas Mace (1612-1700+) der han en morgen spiller lutt for konen sin, hvorpå hun utbryter at stykket han spiller vil hun kalle “My Lesson” fordi hun føler at han spiller til henne. Han svarer at siden hun var i tankene hans hele tiden mens han lagde det skal stykket hete “My Mistress”.
Det er sjelden vi møter 1600-talls tekst som beskriver musikalsk inspirasjon.

Musikalsk inspirasjon kan det vel sies å ha vært som drev J.P. Sweelinck en maikveld tidlig på 1600-tallet da han samlet en venneflokk rundt cembaloet og spilte “Den lustilicken Mey” med rundt 25 variasjoner, det varte til over midnatt. Da gjestene syntes det var på tide å trekke seg tilbake tigget han dem om å bli for å høre det ene stykket etter det andre. Beretningen understreker at det var en storartet kveld for både gjestene og verten.

Noe lignende, men kanskje ikke så flatterende hendte 10. november 1666 da Samuel Pepys (The Diary of S. Pepys) besøkte en Mr. Temple: “Mr Temple’s wife, after dinner, fell to play on the harpsicon, till she so tired everybody, that I left the house without taking leave, and no creature left by her standing to hear her”.

Offentliggjort i: Ukategorisert on fredag, mai 25, 2007 at 9:39 Kommentarer (1)

For your sensitive ears only

Hvor svakt er egentlig klavikordet? Strengt tatt er det mer forholdene rundt som avgjør hvor mye du hører fra det ikke-så-altfor-dominerende tasteinstrumentet. Vi som studerte på 80-tallet fikk liksom bare konstatert at klavikord var for lydsvakt til akkompagnement…

Ikke desto mindre skriver f.eks. CPE Bach om klavikordet på linje med andre tasteinstrument i forbindelse med samspill. Dette var det vi ønsket å prøve ut da vi spilte inn G. Plattis fløytesonater som nå i vår er gitt ut på Naxos (Paul Wåhlberg, fløyte og Knut Erik Sundquist, kontrabass(!)). En av sonatene (nr. 4 i A-dur) valgte vi å gjøre med klavikordakkompagnement, uten kontrabass.
Du kan høre en lydtest på www.barokk.no/deling/grave_e_cantabile.mp3

Det er neppe en konsertoppstilling for de største konsertsalene, men vi kom faktisk hørbart ut fra det på lanseringsturneen nordpå i begynnelsen av mai. Ka du synes?

Offentliggjort i: Ukategorisert on mandag, mai 21, 2007 at 20:31 Kommentarer (2)

En ørliten kursendring

Den spredte seg ikke som ild i tørt gress, ideen om å samle diskusjoner etc. i cyberia. Derfor går stormoderator ut og gjør en liten endring i profilen for denne bloggen; jeg kommer til å bruke den til å skrive om ting som skjer rundt omkring meg selv eller andre for den saks skyld.Fingers

Nok om det, besøk noen av stedene jeg og kommentér gjerne, enten der eller her. På www.myspace.com/hansknutsveen ligger det en profil med litt musikk og slikt, på www.barokk.no finner du ensemblet jeg driver med mine kollegaer og på www.telemann.uib.no ligger det en hjemmeside for innspillingsprosjektet “Harmonischer Gottesdienst” som snart har nådd halvveis gjennomføring.

Offentliggjort i: Ukategorisert on søndag, mai 20, 2007 at 21:00 Skriv en kommentar

Klassisk musikk

I Aftenposten går det for tiden en debatt om den klassiske musikkens rolle i (det norske) samfunnet. Fra frontalangrep mot utdatert musikk og utdøende publikum til frontalangrep på medienes rolle i det som av noen karakteriseres som en marginalisering av den klassiske musikkens rolle. (les mer …)

Offentliggjort i: Ukategorisert on lørdag, oktober 28, 2006 at 10:07 Skriv en kommentar

Om Goldbergvarianter

Etter at G.G. hadde skapt utøverkanon med pianoplatene har det liksom aldri vært verd å høre på det stykket. Ikke engang cembalofanatikere turde å imøtegå strømmen av anbefalinger av disse innspillingene. Om noe overhodet har vært gjenstand for diskusjon var det hvorvidt man likte G.G.s første eller andre innspilling… (les mer …)

Offentliggjort i: Ukategorisert on søndag, oktober 1, 2006 at 21:44 Skriv en kommentar

Næmmen se!

Vi kjører rett og slett i gang med en tidligmusikkblogg basert på norske brukere (dvs. brukere som kan lese/skrive norsk). Fikk ideen da jeg hørte om nettstedet tidligmusikk.no engang, da endelig denne surferen kom seg inn dit var nettstedet nedlagt. (les mer …)

Offentliggjort i: on onsdag, september 27, 2006 at 16:29 Kommentarer (2)