<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:media="http://search.yahoo.com/mrss/"
		>
<channel>
	<title>Kommentarer for Txdlxgmxsxkk</title>
	<atom:link href="http://sembalum.wordpress.com/comments/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://sembalum.wordpress.com</link>
	<description>H K Sveen - cembalo</description>
	<lastBuildDate>Mon, 01 Dec 2008 21:46:21 +0000</lastBuildDate>
	<generator>http://wordpress.com/</generator>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
		<item>
		<title>Kommenter på Operapremiere av cembalissimo</title>
		<link>http://sembalum.wordpress.com/2008/10/02/operapremiere/#comment-22</link>
		<dc:creator>cembalissimo</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 01 Dec 2008 21:46:21 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://sembalum.wordpress.com/?p=37#comment-22</guid>
		<description>Ja, vi får håpe på en virusfri DVD-produksjon. Selv fikk jeg ikke reist til København i spilleperioden. Jeg har fått fortalt fra flere at denne oppsetningen var noe av det beste CoCo og Operaen har gjort. Dermed har jeg desto større grunn til å imøtese innspillingen.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Ja, vi får håpe på en virusfri DVD-produksjon. Selv fikk jeg ikke reist til København i spilleperioden. Jeg har fått fortalt fra flere at denne oppsetningen var noe av det beste CoCo og Operaen har gjort. Dermed har jeg desto større grunn til å imøtese innspillingen.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommenter på Operapremiere av yngven</title>
		<link>http://sembalum.wordpress.com/2008/10/02/operapremiere/#comment-21</link>
		<dc:creator>yngven</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 01 Dec 2008 18:41:02 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://sembalum.wordpress.com/?p=37#comment-21</guid>
		<description>Jeg ble oppmerksom på bloggen din først i dag. Jeg var på premieren på &quot;Partenope&quot; – jeg synes det var veldig bra. Det eneste som skuffet, var at Andreas Scholl var forkjølt (først ble han forkjølt, deretter Tuva Semmingsen), slik at han ikke ytte sitt beste – skjønt han var jo likevel god. En av mine favorittsangere er Christophe Dumaux, som sang Armindo. De filmet det for DVD, som jeg ser fram til – jeg håper de fikk filmet på de dagene da ingen var forkjølet!</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg ble oppmerksom på bloggen din først i dag. Jeg var på premieren på &#8220;Partenope&#8221; – jeg synes det var veldig bra. Det eneste som skuffet, var at Andreas Scholl var forkjølt (først ble han forkjølt, deretter Tuva Semmingsen), slik at han ikke ytte sitt beste – skjønt han var jo likevel god. En av mine favorittsangere er Christophe Dumaux, som sang Armindo. De filmet det for DVD, som jeg ser fram til – jeg håper de fikk filmet på de dagene da ingen var forkjølet!</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommenter på Operapremiere av Hans Knut Sveen</title>
		<link>http://sembalum.wordpress.com/2008/10/02/operapremiere/#comment-20</link>
		<dc:creator>Hans Knut Sveen</dc:creator>
		<pubDate>Sun, 05 Oct 2008 14:34:18 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://sembalum.wordpress.com/?p=37#comment-20</guid>
		<description>Den går så absolutt i annen retning. Den får ikke minst et queer uttrykk gjennom det at det her faktisk er en manns forsøk på å forføre en kvinne som er handlingen. Det hele blir både burlesk og ganske utfordrende mtp kjønnsidentitet, noe også de mange opprørte kommentarene til videoklippet tilsier. Litt synd at det er så pass kjedelig musikalsk -vi er tross alt på en tidligmusikkblogg her ;-)
Apropos forføring - det gir meg lyst til å sitere bloggeren Anne-Marie Vedsø Olesen på http://amvo.smartlog.dk/ som har anmeldt den ovenfor omtalte premieren &quot;Partenope&quot;:
&quot;Faktisk blev 1. akt for mig reddet af Partenopes påklædning: Først en guldkjole, så en sølvkjole ... åh, så skønt, så skønt! ... og sølvkjolen blev taget af hende, og tilbage stod Partenope i en kort, sort silkesag (der minder om mine 8 sorte silkenatkjoler), og til den var hun iklædt lårlange læderstøvler og læderhandsker ...&quot;

Høres i hvert fall ut som en relativt liten utfordring for akkurat kjønnsidentiten?</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Den går så absolutt i annen retning. Den får ikke minst et queer uttrykk gjennom det at det her faktisk er en manns forsøk på å forføre en kvinne som er handlingen. Det hele blir både burlesk og ganske utfordrende mtp kjønnsidentitet, noe også de mange opprørte kommentarene til videoklippet tilsier. Litt synd at det er så pass kjedelig musikalsk -vi er tross alt på en tidligmusikkblogg her <img src='http://s.wordpress.com/wp-includes/images/smilies/icon_wink.gif' alt=';-)' class='wp-smiley' /><br />
Apropos forføring &#8211; det gir meg lyst til å sitere bloggeren Anne-Marie Vedsø Olesen på <a href="http://amvo.smartlog.dk/" rel="nofollow">http://amvo.smartlog.dk/</a> som har anmeldt den ovenfor omtalte premieren &#8220;Partenope&#8221;:<br />
&#8220;Faktisk blev 1. akt for mig reddet af Partenopes påklædning: Først en guldkjole, så en sølvkjole &#8230; åh, så skønt, så skønt! &#8230; og sølvkjolen blev taget af hende, og tilbage stod Partenope i en kort, sort silkesag (der minder om mine 8 sorte silkenatkjoler), og til den var hun iklædt lårlange læderstøvler og læderhandsker &#8230;&#8221;</p>
<p>Høres i hvert fall ut som en relativt liten utfordring for akkurat kjønnsidentiten?</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommenter på Operapremiere av Erik Steinskog</title>
		<link>http://sembalum.wordpress.com/2008/10/02/operapremiere/#comment-19</link>
		<dc:creator>Erik Steinskog</dc:creator>
		<pubDate>Sat, 04 Oct 2008 07:37:49 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://sembalum.wordpress.com/?p=37#comment-19</guid>
		<description>Det er jo ikke nødvendigvis så mye kastrat-aktig ved rollen, men samtidig er det interessant å se hvordan opera forbinder stemmer med makt, og hvilke stemmer som har makt eller autoritet. Hvis man sammenligner historisk ser vi her eksempelvis utviklinger i syn på mannsrolle og maskulinitet, og en kontratenor som maktperson utfordrer noen av våre - dvs. dagens - vaner på det punktet. Men samtidig, som du også antyder, Händel gjør noen ting som best kan beskrives som queer (også en slik beskrivelse er delvis anakronistisk selvfølgelig), og utfordrer vårt syn på kjønn og kjønnsidentitet. En annen utgave av Guilio Gesare som går i den retning er jo denne: http://www.youtube.com/watch?v=xu32FW94d88</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Det er jo ikke nødvendigvis så mye kastrat-aktig ved rollen, men samtidig er det interessant å se hvordan opera forbinder stemmer med makt, og hvilke stemmer som har makt eller autoritet. Hvis man sammenligner historisk ser vi her eksempelvis utviklinger i syn på mannsrolle og maskulinitet, og en kontratenor som maktperson utfordrer noen av våre &#8211; dvs. dagens &#8211; vaner på det punktet. Men samtidig, som du også antyder, Händel gjør noen ting som best kan beskrives som queer (også en slik beskrivelse er delvis anakronistisk selvfølgelig), og utfordrer vårt syn på kjønn og kjønnsidentitet. En annen utgave av Guilio Gesare som går i den retning er jo denne: <a href="http://www.youtube.com/watch?v=xu32FW94d88" rel="nofollow">http://www.youtube.com/watch?v=xu32FW94d88</a></p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommenter på Pepys LIVE !?! av Hans Knut Sveen</title>
		<link>http://sembalum.wordpress.com/2008/08/25/pepys-live/#comment-18</link>
		<dc:creator>Hans Knut Sveen</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 25 Aug 2008 18:31:24 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://sembalum.wordpress.com/?p=23#comment-18</guid>
		<description> Takk for det, jeg har forsåvidt vært her hele tiden, men det var dette med å skrive, da... Skal forsøke litt høyere aktivitetsnivå framover :-)</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Takk for det, jeg har forsåvidt vært her hele tiden, men det var dette med å skrive, da&#8230; Skal forsøke litt høyere aktivitetsnivå framover <img src='http://s.wordpress.com/wp-includes/images/smilies/icon_smile.gif' alt=':-)' class='wp-smiley' /> </p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommenter på Pepys LIVE !?! av Erik Steinskog</title>
		<link>http://sembalum.wordpress.com/2008/08/25/pepys-live/#comment-17</link>
		<dc:creator>Erik Steinskog</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 25 Aug 2008 18:13:27 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://sembalum.wordpress.com/?p=23#comment-17</guid>
		<description>Velkommen tilbake Hans Knut. Godt å se liv på bloggen.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Velkommen tilbake Hans Knut. Godt å se liv på bloggen.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommenter på 2008 av Erik Steinskog</title>
		<link>http://sembalum.wordpress.com/2008/01/03/2008/#comment-15</link>
		<dc:creator>Erik Steinskog</dc:creator>
		<pubDate>Wed, 09 Jan 2008 20:58:58 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://sembalum.wordpress.com/2008/01/03/2008/#comment-15</guid>
		<description>Så samles vi på festi-valen, eh? Det er lite trolig at jubilantene tjener så mye på jubileene. Men noen gjør det tydeligvis. Det dreier seg om direktører for jubileer, festivalene - og de har muligens en salgbar sak sånn mediemessig, og nok også flere. Publikum kan vel så få høre musikk de ellers ikke ville hørt, men det kunne de også ved hjelp av helt andre virkemidler.
Og det lyder ikke som noen kreativ prosess for musikere hvis repertoar skal innøves i forhold til årstall og jubileer. Det kan på sikt bare bli lammende. Samtidig vet jeg ikke om (dere) musikere kan stå imot &quot;presset&quot; fra kalenderen, jubileene, og festivalene???</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Så samles vi på festi-valen, eh? Det er lite trolig at jubilantene tjener så mye på jubileene. Men noen gjør det tydeligvis. Det dreier seg om direktører for jubileer, festivalene &#8211; og de har muligens en salgbar sak sånn mediemessig, og nok også flere. Publikum kan vel så få høre musikk de ellers ikke ville hørt, men det kunne de også ved hjelp av helt andre virkemidler.<br />
Og det lyder ikke som noen kreativ prosess for musikere hvis repertoar skal innøves i forhold til årstall og jubileer. Det kan på sikt bare bli lammende. Samtidig vet jeg ikke om (dere) musikere kan stå imot &#8220;presset&#8221; fra kalenderen, jubileene, og festivalene???</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommenter på 2008 av Hans Knut Sveen</title>
		<link>http://sembalum.wordpress.com/2008/01/03/2008/#comment-14</link>
		<dc:creator>Hans Knut Sveen</dc:creator>
		<pubDate>Wed, 09 Jan 2008 19:18:27 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://sembalum.wordpress.com/2008/01/03/2008/#comment-14</guid>
		<description>I dagens (9.1.08) Bergens Tidende bærer direktøren for Hauge-Tveitt-jubileet, Kristin Helle-Valle fram påstanden om at det neppe er skadelig at jubileet &quot;tvinger&quot; lite skrevne, sungne eller spilte jubilanter på et ellers lite lesende eller lyttende publikum.
Men det er jo ikke det som er problemet!
Når man spør slik BTs debattredaktør, H Sandvik, gjorde det den 3. jan., - om jubileene kan virke lammende på kulturlivet, så gir vel egentlig svaret seg selv: Når kulturaktørene i så stor grad bruker jubileumsfaktoren som første og beste motivasjon for kulturelle initiativ så skaper man også en forutsigbarhet på lengre sikt som bør kunne sies å ha en sedativ virkning - på nettopp kulturlivet. At jubilanten tjener på oppmerksomheten er selvsagt udiskutabelt. På den annen side er jo  d e n  personen som oftest død når det virkelig gjelder.
På den tid står bare festivalen igjen...</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>I dagens (9.1.08) Bergens Tidende bærer direktøren for Hauge-Tveitt-jubileet, Kristin Helle-Valle fram påstanden om at det neppe er skadelig at jubileet &#8220;tvinger&#8221; lite skrevne, sungne eller spilte jubilanter på et ellers lite lesende eller lyttende publikum.<br />
Men det er jo ikke det som er problemet!<br />
Når man spør slik BTs debattredaktør, H Sandvik, gjorde det den 3. jan., &#8211; om jubileene kan virke lammende på kulturlivet, så gir vel egentlig svaret seg selv: Når kulturaktørene i så stor grad bruker jubileumsfaktoren som første og beste motivasjon for kulturelle initiativ så skaper man også en forutsigbarhet på lengre sikt som bør kunne sies å ha en sedativ virkning &#8211; på nettopp kulturlivet. At jubilanten tjener på oppmerksomheten er selvsagt udiskutabelt. På den annen side er jo  d e n  personen som oftest død når det virkelig gjelder.<br />
På den tid står bare festivalen igjen&#8230;</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommenter på 2008 av Erik Steinskog</title>
		<link>http://sembalum.wordpress.com/2008/01/03/2008/#comment-13</link>
		<dc:creator>Erik Steinskog</dc:creator>
		<pubDate>Wed, 09 Jan 2008 15:25:35 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://sembalum.wordpress.com/2008/01/03/2008/#comment-13</guid>
		<description>Vi håper definitivt på et kreativt år. Og på en måte er du jo heldig hvis det &quot;bare&quot; er tidligmusikk-komponister du må bekymre deg over. Hvis man pendler litt imellom tidsepoker og sjangere så er det jo jubileer hele tiden... Tar man med populærmusikken også, så feirer man jo gjerne 25 år, 30, 40 etc. også - sånn bare for å ha noen merkepunkter. Og det er jo, som du helt riktig impliserer i din post, ikke nødvendigvis en kreativ måte å gå til musikken på.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Vi håper definitivt på et kreativt år. Og på en måte er du jo heldig hvis det &#8220;bare&#8221; er tidligmusikk-komponister du må bekymre deg over. Hvis man pendler litt imellom tidsepoker og sjangere så er det jo jubileer hele tiden&#8230; Tar man med populærmusikken også, så feirer man jo gjerne 25 år, 30, 40 etc. også &#8211; sånn bare for å ha noen merkepunkter. Og det er jo, som du helt riktig impliserer i din post, ikke nødvendigvis en kreativ måte å gå til musikken på.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommenter på For your sensitive ears only av hks</title>
		<link>http://sembalum.wordpress.com/2007/05/21/9/#comment-8</link>
		<dc:creator>hks</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 15 Jun 2007 08:06:40 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://sembalum.wordpress.com/2007/05/21/9/#comment-8</guid>
		<description>Hyggelig å kunne være et dekorativt, visuelt ornament, da... :-)
Continuospill med klavikord er, som du antyder, prisgitt situasjon og ensembletype. Med publikum i relativt umiddelbar nærhet (så kan man lure på hva  d e t  innebærer) i et ikke for stort rom får man en opplevelse av fyldig lyd fra klavikordet. Har likevel aldri spilt med flere enn én medspiller.
Faktisk så synes de store klavikordene å være mindre lydsterke enn de som har mindre klangbunn.  Du tenker kanskje på det at noen instrument er såkalt bundet, dvs. at 2-3 kromatiske toner spiller på samme strengepar? Egentlig var tendensen på 1700-tallet at man bygde ubundne (én tangent pr streng) og med større tonalt omfang. Dermed ble også klangbunnene større og kanskje mer &quot;tungdrevne&quot;, dvs. litt svakere?
Har eksperimentert selv med mikrofonoppsett etc., men kan ikke si jeg har funnet noe optimal løsning. Kanskje klavikordspill alltid vil representere motparten til kommersiell tenkning innen konsertmarkedet? Det  k a n  rett og slett ikke høres av flere enn noen få om gangen...
Hvis man da ikke kjøper plater.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Hyggelig å kunne være et dekorativt, visuelt ornament, da&#8230; <img src='http://s.wordpress.com/wp-includes/images/smilies/icon_smile.gif' alt=':-)' class='wp-smiley' /><br />
Continuospill med klavikord er, som du antyder, prisgitt situasjon og ensembletype. Med publikum i relativt umiddelbar nærhet (så kan man lure på hva  d e t  innebærer) i et ikke for stort rom får man en opplevelse av fyldig lyd fra klavikordet. Har likevel aldri spilt med flere enn én medspiller.<br />
Faktisk så synes de store klavikordene å være mindre lydsterke enn de som har mindre klangbunn.  Du tenker kanskje på det at noen instrument er såkalt bundet, dvs. at 2-3 kromatiske toner spiller på samme strengepar? Egentlig var tendensen på 1700-tallet at man bygde ubundne (én tangent pr streng) og med større tonalt omfang. Dermed ble også klangbunnene større og kanskje mer &#8220;tungdrevne&#8221;, dvs. litt svakere?<br />
Har eksperimentert selv med mikrofonoppsett etc., men kan ikke si jeg har funnet noe optimal løsning. Kanskje klavikordspill alltid vil representere motparten til kommersiell tenkning innen konsertmarkedet? Det  k a n  rett og slett ikke høres av flere enn noen få om gangen&#8230;<br />
Hvis man da ikke kjøper plater.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>
