Under sist onsdags (8.10) forestilling av Partenope i København slet Tuva Semmingsen (Rosmira) med forkjølelse og bidro på en utilsiktet måte med en ekstra dimensjon i forhold til det jeg i forrige post beskrev som en pussig situasjon der mannen med “kvinnestemme” avslører kvinnen i mannsforkledning. Da Rosmira skulle åpenbare sin egentlige identitet sang hun nemlig de utløsende ordene “io Rosmira” en oktav dypere enn tenkt. Med litt “virusklang” i tillegg sørget hun for å bringe Händels stemmetrick ytterligere ut i forvirringens plott. Slett ikke dumt med tanke på hva vi har diskutert her og på Steinskogs blogg tidligere.
(Se forresten hans post med Klaus Nomi gjøre Purcells frostscene.)
