Den nå pensjonerte utøveren, men stadig aktive skribenten Bruce Haynes tar i sin siste bok, “The End of Early Music” (Oxford Univ. Press, 2007), til orde for såkalt “period composition”. Konklusjonen hans går i korthet ut på at en naturlig konsekvens av HIP (historical informed/inspired performance practice) kan ligge i at musikere tar opp tråden og skriver ny musikk i eksempelvis 16-/1700-talls stil. Haynes viser videre til prosjekt som han mener er vellykkede sådanne innenfor den praksisen. Disse er enten komposisjoner gitt ut under pseudonym (W. Michel alias Simonetti), presentert som “uoppdagede komponister” (Kreislers fiolinstykker av “L. Couperin”, som faktisk en del musikere fortsatt tror er laget av Couperin) eller sågar en instrumentreplika presentert som originalt 1700-talls instrument (M. Skowronecks cembalo av “Lefébure”). (les mer …)
